December 21, 2016

Da skiutstyret skulle under treet

Friluftslivet er jo noe vi er særdeles opptatt her på vår side, og vi applauderer jo alle tiltak som fremmer dette. Nylig fikk vi høre en litt morsomt og kanskje litt trist historie om en far som skulle kjøpe skiutstyr til sin kone og seg til jul – i år.

XXL har tjent gode penger på denne familien i år, det er det ingen tvil om, og det kan kanskje lønne seg å ta historien helt fra starten av. Fire barn har dette paret, og alle barne er blitt såpass store at det så stå på smørefrie ski absolutt ikke er noen stas lenger. De vil ha bedre fart og de vil ha mer utbytte igjen for stakingen de må gjøre. Derfor var det på tide å kjøpe skipakker til hele bunten, noe som selvsagt ikke ble noen billig affære. Å kjøpe smøreski er en helt annen idrett enn å kjøpe de smørefrie pakkene, noe det hardt prøvde bankkortet fikk erfare.

Men ting tok til nye høyder da paret selv skulle unne seg sine egne ski. De gikk inn på XXL i går og fant frem til et par ski som så ålreite ut. De skulle ha en lik pakke, men i den pakken de hadde sett seg ut var det ikke korrekte størrelser til kona. Mannen i butikken anbefalte at man la på 500 kroner pr. par for å få et par bedre ski med spenn og det hele i – men heller ikke der var det korrekte størrelser. Mannen med bankkortet beveget seg bortetter radene med ski og oppdaget til slutt et par som så ut til å passe kona. ‘Ja’, sa selgeren, ‘der har du en størrelse som passer’.

Mannen med bankkortet spurte om det fantes en pakke til disse, noe det naturligvis gjorde. Paret kunne fornøyd konstatere at de var i ferd med å anskaffe seg et par meget gode amatørski av typen Fischer til en pris som kanskje lå enda noen knepp høyere enn det andre alternativet. Men i en skipakker ligger det ikke staver – disse kommer utenom. Også kom preparering av skiene. Også kom skibagen. Også kom stroppene til skiene.

Unødvendig å si så ble det en av de mer kostbare julegavene de hadde kjøpt til hverandre, og da de kjørte hjem var det ingen tvil om at han hadde ønsket at de kanskje hadde lagt turen innom en nettside hvor billige gaver kunne finnes.

Hva er moralen i historien? Det er det vel ingen som vet, men kanskje følgende: ting koster som regel mer enn de ser ut til å gjøre – spesielt hvis de er på tilbud.

April 19, 2016

Viktig å publisere

At internett har blitt en klar og tydelig del av våre liv og vår sosiale identitet er vel ingen overraskelse for noen som leser dette, og viktigheten av å anvende seg av nettet er faktisk meget stor. Dette gjelder kanskje spesielt for offisielle lag og foreninger, og her er det faktisk mange som har noe å lære. Å kun forholde seg til Facebook holder ikke, og det er meget fornuftig å ha en egen hjemmeside i tillegg.

Det er flere grunner til at man burde ha egne nettsider som lag/forening og det er akkurat dette vi skal snakke litt mer om i denne artikkelen. Et lag eller en forening har naturligvis forpliktelser og dokumentasjonskrav, og dette er tydelig i prosesser hvor man har søkt om og fått innvilget penger til drift, investeringer eller andre ting. I stedet for at man skal sende inn dokumentasjon og bilder i etterkant kan man rett og slett henvise til nettsider hvor det ligger både tekst, bilder og eventuelt videoer som er med på underbygge det arbeidet som er gjort for de midlene man har fått.

I tillegg kan også en nettside enkelt settes opp og brukes til offentliggjøring av øvrige dokumenter, slik som lover og regler i laget, møteprotokoller, kunngjøringer og mye annet. Med dagens teknologi er slik publisering veldig enkelt og kjapt å få til, så det er egentlig ingen unnskyldning for ikke å få det gjort.

Det mange lag og foreninger gjør er at de i tillegg oppretter egne Facebook-sider for sine geskjefter, og dette er en smart måte å gjøre det på. De som da er medlemmer får beskjed om når nye ting er publisert på nettsidene, og dette gjør man enkelt ved å dele nettadressen til innlegget på selve Facebook-siden.

Dette er en enkel måte å komme seg online på og etter litt øvelse så går slikt arbeid nærmest av seg selv!

March 29, 2016

Ta vare på verden

Verden er under kraftig beskytning fra alle hold, og det kan virke som at vi holder på å rive planeten og menneskene som er på den i fillebiter. Vi fokuserer naturligvis først og fremst på miljøet og det er særdeles viktig at vi nå begynner å ta tak!

Det er mye Ola Nordmann og Kari Nordmann kan gjøre for å bedre miljøet, og kanskje er det slik at vi må begynne i det små aller først. Det er snakk om å tenke energi og hvordan vi kan bruke energi på en så fornuftig måte som mulig. Det er kun på denne måten vi kan snu en utvikling som ser ut til å sende planeten vår til grunne, og det er kun på denne måten vi kanskje kan klare å se lyst på fremtiden igjen.

Det skulle vært betydelig billigere å kjørt miljøvennlig i Norge i dag, og avgiftene på elbiler skulle vært fjernet helt og fullstendig. Ute i distriktene er det mye bilkjøring på grunn av avstander til butikker og andre fasiliteter, og hadde man kunne fjernet endel av dette utslippet så ville det vært en betydelig forbedring.

Enkle grep kan det virke som, men det er kanskje ikke så enkelt å få til. Alt koster jo i dagens samfunn og for folk i distriktene er det muligens ikke formålstjenlig med slike biler.

Men uansett: vi har også en natur som vi må ta vare på og også dette er vi opptatte av. Det er viktige å få ned forsøplingen, samt at vi kan bli flinkere til å grovsortere avfallet vårt.

Men mange opplever nok at alt det man gjør blir som en dråpe i havet å regne, og uten skikkelige incentiver blir det sannsynligvis å ende med få, om noen endringer i tankegangen våre.

Hvor skal veien gå videre? Det er vanskelige å si noe om dette, men vi vet også at alle de som bor i Kina og India nå skal ha sine egne biler. Måtte de velge elektrisk!

March 23, 2016

Hjemmeferie er et alternativ

Det er et faktum at det kommer til å bli dyrere å feriere i utlandet i år og hovedgrunnen til dette er naturligvis at euroen har steget betydelig mot den norske kronen. Det vil derfor merkes godt å familieøkonomien om man legger turen til et land med denne valutaen i sommer. Dette vil sannsynligvis føre til at flere tar ferien hjemme i stedet for, og dette synes vi er en veldig fin tanke!

Hver år flakser det mye penger ut over landegrensene og med et Norge i finansiell knipe er det ingen tvil om at det kunne vært godt for landet om nordmenn hadde brukt mer penger hjemme, og nå med de mange urolighetene vi ser over hele verden er det ikke sikkert at dette er så fjerntliggende for flere av oss.

Vi har et flott og langstrakt land hvor opplevelsene ligger i kø, og for én gangs skyld kunne det kanskje vært morsomt for familien å utforske litt av det som vi finner innenfor våre egne landegrenser! Det er ikke bestandig at en ferie til en standarddestinasjon har så mye å by på utover sol og varme, og det kan vi jo saktens oppleve å få her hjemme også.

Den kanskje aller største styrken som Norge har å by på er at vi som sagt er et langstrakt! Det betyr i praksis at det er svært mange mennesker som ikke har besøkt de forskjellige landsdelene og dermed ikke vet hva de har å by på. Finnmark, for eksempel, et er praktskue om sommeren og det å legge turen utover til veis ende forbi Vardø er en vanvittig opplevelse. På samme måte kan man også trekke frem det eksotiske Vestlandet med sine vanvittige fossefall og fjorder! Det er med andre ord veldig mye som kan ses og oppleves, og det kan være en flott måte å gjenoppdage vårt eget land på! Husk også på at Hurtigruten kan være en helt spesiell opplevelse å få med seg, men dette kan naturligvis bli noe kostbart for familien som helhet!

November 24, 2015

Klima og geologi i Stjørdal

Geologi er et spennende fagfelt som har stor interesse i Norge, og med alle våre fjell og berg er kanskje ikke det så veldig rart!

Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på både geologi og klima i Stjørdal, slik at du kan få litt mer kunnskap om hvordan situasjonen er her.

Stjørdal kommune

Trondheimsfeltet, en såkalt geologisk provins, er området hvor Stjørdal ligger, Dette feltet består av kambrosilurske skyvedekker av havbunnsskorpe som er sterkt omdannet. under den kaledonske fjellkjedefoldingen for ca 420 millioner år siden ble disse skyvedekkene foldet opp og laget over grunnfjellet.

Meråkerdekket, som er det eldste og østre dekket består i all hovedsak av kaledonske bergarter, og under fjellfoldingen ble disse omdannet i betydelig grad. Via Meråker og inn mot Sverige fortsetter disse dekkene, men får her et innslag av skifer og sandstein som er større. Deretter overtar det såkalte finnosvekiske grunnfjellet.

Det er meget sammensatte grunnforhold og bergarter i kommunen, og det er på Skatval at variasjonen er størst. I hovedsak består store deler av berggrunnen av fyllit, og i lavlandet er denne dekket til av både sand og leire. Grunnforholdene på Stjørdalshalsen er mer ensartet på grunn av Sjørdalselvas forskjellige løp opp gjennom tidene, og dette gjelder også gjennom Hegra. Løsmassene har blitt penetrert av elva og har sørger for danning av både sandmoer og leirterasser.

I kommunen finner vi også mange felter som inneholder kvikkleire og i så måte er områdene i Skjelstadmark blant de mest utsatte. Leirskred av betydelig størrelse har vært med på å forme store deler av landskapet i bygda. Det siste store av disse skredene gikk i 1962. Disse leirskredene har også preget stedsnavngivingen i Hegra, nabobygda, og navn som Lerfald/Leirfall har oppstått. Selv om det finnes andre felter med kvikkleire i øvrige deler av kommunene vurderes ikke disse å utgjøre noen fare med tanke på skred.

Når det gjelder klimaet så skjermer fjellene for de indre delene av kommunen, og her er det innenlandsklima hvor nedbøren er moderat og vintrene er kalde som gjelder. I de ytre strøkene preges klimaet av Norskehavet. Høydedragene på Fosenhalvøya fungerer imidlertid som en skjerm for de lave strøkene mot øst, mens Trondheimsfjorden roer ned både sommervarmen og vinterkulden.

Det finnes to målestasjoner i kommunen som måler nedbør og temperatur, og dette er Kvithammer og Værnes. Disse finner vi henholdsvis nord og sør for Stjørdalshalsen og ligger 40 og 12 meter over havet. I en 30-årsperiode fra 1961-1990 viser det seg at forskjellen mellom resultatene på målestasjonene er liten både når det gjelder nedbør og temperatur. Ved begge stasjonene er gjennomsnittstemperaturen på 5 grader mens nedbøren har vært målt til 900 millimeter på Kvithammer og 892 millimeter på Værnes – over et år.

October 30, 2015

Snart vinter og klart for nye aktiviteter

Vinteren nærmer seg for alvor og det betyr at det snart er klart for å bedrive nye aktiviteter ute i vår deilige og frie natur!

Hva er din favorittsyssel gjennom årets mange vintermåneder? Er det bortoverski du foretrekker eller er du litt mer ekstrem og ser for deg spenstige toppturer hvor du kan flyte nedover fjellsidene på den myke snøen? Forventningene til det neste snaue halve året er nok uten tvil forskjellig fra person til person, og det er utrolig mye spennende og interessant man kan ta seg til. Det gjelder kort og godt å gripe de mulighetene som finnes.

Visste du forresten at Stjørdal har sin egen trekkhundklubb? Navnet er kort og godt Stjørdal Trekkhundklubb, og for denne gjengen er uten tvil vinteren den absolutt beste delen av året! I løpet av sommerhalvåret har Midt-Norsk Hundekjøring arrangert en såkalt barmarkscup, og det er nok derfor svært mange hundespanneiere som ser frem til den deilige vinteren og alle de herlige turene de skal få i gnistrende kaldt norsk vintervær. Det er flust av løp å delta på, og ett av disse som ikke er så langt unna er det velkjente Rjukanløpet, Femundsløpet og Europas lengste sledehundløp, Finnmarksløpet.

Midt-Norsk Hundekjøring sier følgende om sin egen idrett:

Hundekjøring er en hundesport der hundespann med hundekjører konkurrerer om å fullføre en løype på kortest mulig tid. Hundekjøring er en helårs idrett, med konkurranseformer både sommer og vinter. De aller fleste hunderaser kan benyttes i spann med alt fra 1 til oppimot 20 hunder. Løypene og konkurranseformene er svært varierte. Løypelengdene kan variere fra 2km til nesten 2000km. Hundekjøreren kan løpe eller gå på ski bak spannet kun festet med en strikk, stå på sparkesykkel, sykle, stå på ski bak en pulk eller slede eller stå på en slede eller vogn trukket av spannet.

Noen av konkurransene har svært lav terskel for deltagelse med minimalt krav til forberedelse og utstyr andre slik som Finnmarksløpet krever mange hunder, grundige forberedelser og dyrt utstyr. Felles for all hundekjøring er at samarbeidet hund og kjører står i sentrum og at det er en unik form for friluftsliv sammen med våre firbeinte venner.

October 2, 2015

La andre få se turen din

At nordmenn elsker å bevege seg ute i naturen er en dårlig skjult hemmelighet, og at mange er interessert i å lese om dette er også en kjent sak. Men hvor leser de da? Jo, det er mange som har egne nettsider hvor de poster innlegg fra turene sine, og slike sider blir mer og mer populære!

Nå er det ikke alle som vet hvordan man lager en hjemmeside, men om du følger denne linken så kan du enkelt se hvordan det gjøres. Dette er også en type naturside som vår, og også der er man opptatt av viktigheten med å dele naturopplevelsene man har.

Visste du forresten at akkurat dét er et prosjekt du faktisk kan tjene penger på? Altså at du lager deg en hjemmeside som du deler turopplevelsene dine på? Egentlig er mekanismene når det gjelder akkurat dette veldig enkle: får du mange lesere får du også mange muligheter til å tjene penger. Det som er så morsomt med en nettside som har et klart budskap og dermed et klart publikum, er at det med én gang da blir interessant for annonsører. Ved hjelp av Facebook og sosiale medier vil man raskt og enkelt kunne spre budskapet man har, og hvis man klarer å lage eksklusivt og godt innhold er det ikke tvil om at dette kan bli veldig bra.

La oss si at du har flere tusen lesere på din nettside. Vi vet da at de aller fleste av disse er mennesker som er interessert i natur og friluftsliv, og dermed vil annonsører på dette feltet selvsagt være interessert i å reklamere på din nettside. Du har da muligheten til å selge deg dyrt, og faktisk kunne tjene penger på denne hobbyen din.

Jo flere lesere, jo mer blir hjemmesiden verdt, og faktisk kan du skaffe deg en riktig så pen biinntekt av dette.

September 9, 2015

Grønn bølge

Den grønne bølgen skyller over landet i forkant av kommunevalget og det kan fort vise seg at Miljøpartiet De Grønne kan få flere viktige vippeposisjoner rundt om i landet.

Miljø blir en stadig viktigere del av vår måte å tenke på og akkurat det skal MDG ha ros for. De fronter miljøet i så nær hver eneste sak og gjør at dette blir noe som kommer opp i mediene. Dette er med på å øke vår bevissthet og slik kan man fort skape en slags holdningsendring i hodene på folk rundt om i landet. En bevegelse som dette må kanskje starte i folkedypet og bevege seg oppover og ikke fra toppen og ned.

Feltene kollektivtransport, stopp i oljeutvinningen, utvikling og bruk av ren energi, stopp i veibygging og nå senest en prøvelegalisering av cannabis er blant sakene som MDG brenner for, men ikke alle er like begeistret. Mange kaller politikken deres for et luftslott og at den ikke har noen form for realisme knyttet til seg, og i hvert fall ikke når det kommer til det økonomiske aspektet ved den.

Kanskje har de rett og kanskje ikke, men én ting er nå i alle fall sikkert. Sået til en grønnere tankegang er utvilsomt sådd og her skal Rasmus Hanson ha skryt for å ha gjort en fremragende jobb. Ting som dette må løftes opp, det må mases inn, det må gnis i ansiktene våre – ja det krever rett og slett utrolig med oppmerksomhet, men det viser seg at det ikke er umulig – ikke på noe slags vis. Det har skjedd større undere før i politikkens verden, og at vi plutselig skal begynne å tenke grønne tanker er såvisst ingen umulighet.

Nå gjenstår det bare å se om MDG har klart å selge inn budskapet sitt og om de gjør et enda bedre valg enn ved stortingsvalget for to år siden. Løp og stem uansett – det er din borgerplikt.

April 10, 2015

Den viktige norske naturen

Den norske naturen har en særegen posisjon – både i vår bevissthet og som et nødvendig gode som vi kan nyte godt av.

At vi er glade i å benytte oss av naturen er et velkjent faktum og at den kan sees på som kanskje den mest brukte arenaen for rekreasjon er også noe vi trygt kan slå fast. Men på hvilken måte utnytter vi den utover å oppholde seg i den og bevege seg i den? Jo, det er naturligvis mange måter dette skjer på, men det vi i denne artikkelen først og fremst ønsker å fokusere på er den grønne energiproduksjonen!

Vår produksjon av energi er nærmest enestående i verden og så godt som all strøm som produseres her er 100% ren. Det er nemlig de mange vannmagasinene (både kunstige og naturlige) vi har på fjellene som sørger for vi har såpass lave strømpriser i Norge – og dette skal vi slett ikke ta for gitt.

Grønn energi som vannkraft er helt spesielt for Norge og at vi har et så bredt spekter av tilbydere av elektrisitet er egentlig utrolig tatt i betraktning det lille landet vi faktisk er. Men naturen har gitt oss en gave – det er det ingen tvil om, og vi håper at grønn energi er noe som vil være i fokus ikke bare i Norge, men hele verden i fremtiden.

Det er mange veier å gå i fremtiden og å gjøre verden mindre energiavhengig er en av dem. En annen er å få ned bruken av kullkraft verk, og spesielt i land for energibehovet er stort. Det gjelder å ta vare på naturen vi har, akkurat som her i Stjørdalstraktene, for vi har bare én. Vi har bare én klode også, og vi er nødt til å snu trenden og det håper vi at du er med til å bidra med.

March 16, 2015

Litt om naturen i Stjørdal

Det fyllitt som utgjøre berggrunnen i Stjørdal, og i lavlandet er grunnen stort sett dekket av leire og sand opp til 130 meter over havet. Stjørdalselva har sammen med de store sideelvene gjennom en årrekke skåret seg sakte men sikker ned i løsmassene og skapt terasser av leir og sandmoer. Tettstedet Stjørdalshalsen som ligger på nordsiden av utløpet av Stjørdalselva ligger på en slik stor sandmo.

Man finner også mange leirbakker og terasser i Långe, Skjølstadmarka og Hegra, og det har flere plasser gått leirskred – deriblant i 1962. 20% av arealet i kommunen ligger under 150 meter over havet, og i grensetraktene mot Merøker i øst stiger fjelltoppene rundt 900 meter over havet. Mot sørøst kan man se Storskarven som er hele 1171 meter over havet.

I de indre strøkene av Stjørdal har man et innlandsklima som innebærer moderate mengder med nedbør og vintre som er kalde, og dette området er skjermet av fjell. I de ytre strøkene av kommunen er klimaet preget av Norskehavet og har et klart kystklima. På grunn av høydedragene på Fosenhalvøya er de lavere strøkene lenger øst nokså godt skjermet. Trondheimsfjorden er også med på å dempe både kulden på vinteren og varmen på sommeren.

Da ekstremværet Dagmar i julen 2011 gjorde sitt inntog var dette det verste uværet siden 1992, og omtent alle innbyggerne i Stjørdal kommune endte opp uten strøm. I tillegg ble radiosenderen utslått.

I 2012 opplevde kommunen flere jordskred som er resultat av vedvarende regn, og dermed ble mange bygder isolerte grunnet stengte veier.